Mottakeren
DEL 1 mottakerens virkemåte:
Denne artikkelen vil (forhåpentligvis) bli den mest teoretiske av de 2 eller 3
artiklene som er tenkt skrevet om mottakeren. Vi vil fokusere på hvordan
mottakeren fungerer, og på den måten å gi deg et lite innblikk i hva som skiller
en god og en dårlig mottaker. Forhåpentligvis vil leseren også få litt bedre
innblikk i hvordan mottakeren best skal monteres og vedlikeholdes.
I del 2 (og evt. 3) skal vi se nærmere på hva som kan forårsake glitching, hva
som kan være potensielle støykilder, hvorfor det er viktig å holde pilotene
samlet uten at de er for nær hverandre, Intelligente dekoderer (Schultze,
Multiplex-IPD, ACT og andre). Mottakere med frekvens syntese (PLL) og DDS
oscillatorer, og litt om hva vi kanskje kan komme til å se som nyheter på
markedet i løpet av de neste årene.
Mottakeren:
Vi bruker den I modellene våre alle sammen (I alle fall vi i Larvik-MFK som alle
driver med RC fly). Hva er det å si om den? Vi har brukt den i årevis! Vi putter
den i modellen vår, streker ut antenna, plugger in batteri og servoer og
deretter er det bare ”tut å kjør”. Eller er det? Vi har samlet sammen
informasjon om RC mottakeren, dens virkemåte og forskjellige ting som kan gjøre
at den slutter å virke som tenkt. Et sammendrag og noen linker vil du finne i
denne lille miniserien vi har tenkt til å publisere her på LMFK-weben.
Forhåpentlig vis vil den også forklare hvorfor det er viktig med vibrasjons
demping, hvorfor vi IKKE må forkorte mottaker antennen vår og hvorfor vi kun
skal benytte krystaller anbefalt av produsenten for vårt utstyr.
Aller først: For å få fullt utbytte av mottakeren må den installeres riktig.
Spesielt viktig er det hvordan antennen strekkes i modellen. Litt søking på
internett viste at produsentene av radioutstyr er relativt samstemte i hvordan
mottakeren bør installeres. Vi skal derfor nøye oss med å linke til et par
dokumenter på nettet.
Multiplex.de: Om IPD og
installasjon av mottaker
ACTeurope.de: Om mottakere
og installasjon.
Schultze.de: Om
installasjon av mottakere.
Dersom noen lurer på hva som blir konsekvensen av for eksempel å dra
servokabelen parallelt med antennen kan de
følge denne linken for å
lese en test utført med tysk disiplin og nøyaktighet. Mot slutten av denne
artikkelen dokumenteres at med en kabel parallelt med mottaker antennen kan
antenne signalet (og dermed rekkevidden) halveres. Den gir også tips når det
gjelder antenneinstallasjon og viser målinger som gir en glitch på et halvt
sekund ved en vanlig installasjon under en normal flytur.
Hvordan fungerer så mottakeren vår? Alle mottakere på markedet i dag benytter
seg av superheterodyn prinsippet (dvs. frekvens
miksing) disse kalles på engelsk single conversion mottakere. Alternativt
benyttes dobbelt superheterodyn prinsippet (også kalt dobbelt super, eng.: dual
conversion).
Ta en titt på blokkskjemat nedenfor for å se hvordan en superhet mottaker
fungerer. Som du ser består den i grove trekk av et inngangstrinn, en mixer, en
oscillator (eller generator om du vil), en mellomfrekvens forsterker (også kalt
MF trinn), og en demodulator og avkoding for servoene.

Det er vært å legge merke til to ting.
1. Dette er et prinsippelt blokkdiagram, i en virkelig mottaker vil du i tillegg
finne kretsløp som skal hjelpe mottakeren å fungere best mulig.
2. Prinsippet her er likt for både AM og FM mottakere. I utgangspunktet er det
kun demodulasjonen er forskjellig mellom en AM og en FM mottaker. Både PCM og
PPM benytter seg av FM modulasjon og kun avkodingskretsløpet vil være
forskjellig mellom disse to.
For å beskrive virkemåten vil jeg bruke kanal 63 (35.030MHz) som eksempel:
Ut fra antennen kommer et spenningssignal som er likt det som kommer fra din
sender. I tillegg vil du finne signaler generert av en rekke andre sendere
(inkludert mobiltelefoner, kringkasting og all verdens andre trådløse
duppeditter). For å skille ut ditt signal må vi sette in et filter. Dette
filtret er kalt inngangstrinn i diagrammet nedenfor. Inngangstrinnet sørger også
for en forsterking av signalet som kommer fra antennen. Dessverre er det slik at
dersom vi skulle filtrere ut KUN din frekvens ville mottakeren bli stor, tung,
dyr og måtte sendes til radioverksted var gang du ønsket å bytte kanal! Mer
realistisk er det å anta at inngangstrinnet slipper igjennom for eksempel alle
kanaler som ligger ca. +- 20 til 40 kanaler fra den du ønsker å motta. Øvrige
frekvenser vil bli dempet. Nøyaktig hvor bredt (kalt selektivt på fagspråket)
dette antennefiltret er kan variere veldig mellom de forskjellige modellene –
enkelte mottaker har faktisk ingen antenne filtrering i det hele tatt.
Det er lettere å lage et filter som slipper igjennom kun en kanal dersom vi
konverterer signalet fra å være på ca. 35 MHz til rundt en halv MHz. Det er
nettopp denne jobben som gjøres av oscillatoren og mikseren. Nærmere bestemt så
konverterer de til en frekvens på 0.455MHz (=455 KHz).
Mikseren har to innganger, og generer på utgangen et signal med frekvens som er
lik differansen av de to inngangssignalene. Den ene inngangen er koblet til
inngangstrinnet, og den andre til oscillatoren (som vanligvis er krystallstyrt
på våre mottakere). Da mixeren lager et nytt signal som er lik differansen
mellom de to inngangene må krystalloscillatoren vår svinge på en frekvens som
ligger 455 KHz over (eller under) frekvensen vi ønsker å motta. I vårt eksempel
blir det 35.485 (eller 34.575) MHz.
Signalet som kommer til mellomfrekvens (MF) trinnet vil altså være:
For kanal 63: 35.485 - 35.030 = 0.455 MHz
Dersom vi tenker oss at vi nå slår på en sender annen kanal får vi:
For kanal 62: 35.485 - 35.020 = 0.465MHz
For kanal 64: 35.485 - 35.040 = 0.445 MHz
Mellomfrekvens trinnet vårt må være tilstreklig smalbåndet (selektivt nok) til å
kun slippe en kanal videre til demodulatoren. Det vil si at signalet fra kanal
62 og 64 senderne (som vil være på 0.465 respektivt 0.445MHz ut fra mikseren)
skal bli stoppet. Dersom dette filtret ikke er tilstrekelig godt vil du få
problemer med forstyrrelser fra nabokanalene.
I eksemplett over svinger altså lokaloscillatoren med en frekvens som ligger
455KHz over mottaker frekvensen. Husker du at vi sa at utgangen på mixeren gir
et utgangssignal med frekvens som er lik differansen mellom de to inngangene? La
oss nå se hva som skjer ved å tilføre et signal på antenneinngangen som ligger
455KHz over lokaloscillatoren dvs. en frekvens på 35.940MHz.
35.940-35.485 = 0.455MHz Ohh ohhh.
Vi ser at med superheterodyn prinsippet vil vært krystall faktisk kunne benyttes
til TO forskjellige mottaker kanaler. Den uønskede frekvensen (kanalen) blir
kalt speilfrekvensen. Det er meget viktig at filtret på inngangstrinnet er ikke
slipper gjennom speilfrekvensen. Dessverre så er det ikke alltid slik, spesielt
for rimelige mottakere. For å gjøre denne filtreringen enklere kunne man valgt
en høyere frekvens for MF trinnet, men man ville da få problemet med å gjøre
dette trinnet selektivt nok til å sperre for nabokanalene. For å gjøre det
enklere å sperre for speilfrekvensen benytter mange det såkalte en såkalt
dobbeltsuper prinsippet. Dobbeltsuper gjør det enklere å håndtere problemene med
speilfrekvens, men det finnes mange gode ’single conversion’ mottakere som har
vart på markedet i en årrekke hvor dette problemet er løst og som fungerer
problemfritt.

Hva gjør så dobbeltsuper’n (Nynorsk: dual conversion)
mottakeren. Raskt fortalt så foretar den TO miksinger. Først blir
inngangssignalet mikset til en mellomfrekvens på 10.7MHz. Dette vil for kanal 63
sin del bety at speilfrekvensen blir flyttet opp til 56.430 (evt. ned til
13.630) MHz. Det blir da relativt lett for inngangstrinnet å blokkere for denne
frekvensen. Ved en frekvens på 10.7 MHz så vil et filter som kun slipper gjennom
en kanal fortsatt bli stort tungt og dyrt. Derfor har vi en mikser til og en
fast oscillator (på 11.155 eller 10.245 MHz) som konverterer signalet vårt fra
10.7 til 0.455 MHz hvor det er relativt enkelt å sperre for nabokanalene.
OBS: Dersom du forandrer lengden på antennen din, legger den dobbelt eller
parallelt med ledene materiale som servokabler eller metall pushrods vil filtret
på inngangstrinnet på de aller fleste mottakere forandre egenskaper og vil
potensielt kunne gi deg problemer med interferens generert av intermodulasjon.
Hvordan intermodulasjon oppstår kan du lese om i linkene nedenfor. Vi vil også
komme nærmere inn på dette i artikkel 2 om mottakere.
Mer om blant annet effekten av å korte in antennen kan du finne i faq seksjonen
til FMA ved a følge denne linken.
Leseren har nå forhåpentligvis dannet seg et bilde av hvordan mottakeren
fungerer. For ytterligere informasjon om fordeler og ulemper ved de to
prinsippene kan du følge disse linkene:
Berg
FMA
DJaerotech.com
Krystallet:
Som vi ser over så er det frekvensen oscillatoren svinger på som bestemmer
hvilken kanal vi skal motta. Hva er et krystall, og hva gjør det egentlig?
Selve krystallet er quarts som er slepet til å svinge mekanisk ved en gitt
frekvens. Man kan nesten sammenligne den med stavene på en xylofon. Når den blir
satt i bevegelse ønsker den å svinge ved en frekvens som er gitt av dens fysiske
mål.

Bildet viser et skadet RC krystall hvor den beskytende metall kappen er fjernet.
Bildet er hentet fra en
artikkel på favonius.com.
Se nærmere på hvor tynt og skjørt krystallet er og de tynne ledningene som
forbinder det til pinnene vi stikker i krystallholderen på våre mottakere (og
sendere for den sakens skyld!). Dette bildet burde vise med all tydelighet
hvorfor vi må behandle krystallene varsomt og pakke mottakeren pent in skumgummi
for å unngå å utsette dette for uønskede ristinger og vibrasjoner. Det bør også
nevnes at 0.455MHz filtret i våre mottakere som regel er en keramisk resonator,
mens 10.7MHz filtret og krystallet for oscillator nummer 2 i dobbeltsuper
mottakerne som regel er basert på quarts resonatorer. I en alminnelig
dobbeltsuper mottaker er det derfor minst fire komponenter som kan ta skade
eller bli forstyret av mekaniske vibrasjoner!
Hvorfor må man så benytte originalkrystaller I utstyret.
Egentlig er det her bare en ting om er viktig for oss å vite:
BRUK KUN DE KRYSTALLER SOM ER ANBEFALT AV PRODUSENTEN.
Dette er den eneste måten å være helt sikker på at alt fungerer som det skal.
Vi skal forsøke å forklare hvorfor:
Det er slik at i en oscillator må krystallene ha kondensatorer rundt seg i
kretsen for å kunne fungere. Disse kondensatorene vil forandre på frekvensen
krystallet svinger på og utstyrsprodusenten må spesifisere disse til sin
underleverandør når krystallet skal slipes for at alt skal bli riktig. Dersom
man bruker et krystall av fabrikat som er forskjellig fra mottaker fabrikatet
(f.eks. GWS krystall i en JR mottaker) har man ingen garanti for at mottakeren
lytter til riktig frekvens (fordi kondensatorverdiene kan være forskjellige). I
eksemplet over ville det kanskje bety at mottakeren lytter til en frekvens midt
mellom kanal 62 og 63. Sannsynligvis ville det fungere, men med redusert
rekkevidde, og om man flyr på kanal 63 ville man være mer utsatt for interferens
fra kanal 62 og visa versa.
Enda viktigere blir dette for en sender.
BRUK ALLTID SENDERKRYSTALL AV SAMME FABRIKAT SOM SENDEREN. I tillegg til
frekvensnøyaktigheten kommer her at man i en FM sender (både PPM og PCM)
kontinuerlig forandrer frekvensen til krystalloscillatoren. Ved å bruke feil
krystall kan man risikere at denne forandringen bli for stor eller for liten
(For stor = fare for å forstyre nabokanal, for liten = fare for redusert
rekevidde).
For ikke å kjede leseren ytterligere skal vi bare raskt nevne at det I tillegg
finnes både seriekrystaller og parallell krystall. Grunntonekrystall og overtone
krystall. Oscillatorer som benytter krystall som svinger på halvparten av ønsket
frekvens (Multiplex sendere) eller ¼ av ønsket frekvens (JR sendere). Merk at
dette ikke er det samme som å benytte overtonekrystall. Krystallenes overtoner
er ikke hele multiple som i eksemplene Multiplex og JR (det er her faktisk snakk
om frekvenser som er nesten odde multiple).
Et smart tips til hvordan du oppbevarer krystaller
finner du her.
For en enkel å grei introduksjon til
senderkrystaller for
modellflygeren se her
En mer avensert artikel beregnet på modelflygeren
finner du her
Skal du konstruere en radio eller er sykelig opptatt av krystaller så
ta en titt her.
I neste del av denne ’miniserien, som kommer til å bli publisert når alle
potetene på Brunlanes er like store, skal vi se på ting som gjør at vi mister
kontakt mellom sender og mottaker. Noen stikkord her er intermodulasjon (dvs.
forstyrrende signaler som oppstår som et blandingsprodukt av to ønskede
signaler), utfasing av signaler, storsignal blokkering og ’støy generatorer’ i
form av metall mot metall forbindelser i modellen. Dersom plassen tillater kan
det også bli litt forklaring med dette med PLL/DSS mottakere, intelligente
dekodere som for eksempel Multiplex-IPD.